torsdag 22. november 2007

bokanmeldelse:

ET KUNNSKAPSLØFT OM NORSKE UTENLANDSOPPDRAG

Aslak Nore: Gud er norsk – soldatene fra fredsnasjonen
Aschehoug 2007

Aslak Nores bokdebut har den noe ambisiøse målsettinga å skrive historia om norske soldater på utenlandsoppdrag. Denne oppgaven mestrer Nore mer enn tålelig godt, sjøl om man som leser flere steder stopper opp og spør seg hvem Nore prøver å være – soldat eller journalist. Tittelen Gud er norsk spiller på et av bokas sentrale poeng, at det i stor grad skyldes rein flaks at ikke flere nordmenn har falt i utenlandstjeneste.

Boka innledes med følelseslada skildringer av Nores tjeneste som soldat i SFOR-styrkene i Bosnia Hercegovina i 1999. Her møter vi den Nore vi kjenner fra avisspaltene – eplekjekk, veslevoksen, sleivkjefta og akkurat så macho at det passerer hos den intelektuelle eliten. Han forteller allikavel ærlig om frykt, forakt og de mindre stolte tradisjonene blant norske soldater på utenlandsoppdrag, som for eksempel sexkjøp.

Over 120.000 norske soldater har tjenestegjort i utlandet sida annen verdenskrig. Nore tar oss med til Libanon, Bosnia, Irak og Afghanistan og går systematisk gjennom de ulike oppdragene norske soldater har hatt. Her byr han på grundig og nyttig sakkunnskap om de ulike konfliktene i områdene. Biten om Tysklandsbrigadene framstår som et litt umotivert vedheng forfatteren har tatt med for å komplettere historia og mangler fortellergleden som preger boka ellers. Nore skriver fargerikt og engasjerende og gjør stor lykke i å gi krigen et menneskelig ansikt. For det er krig det handler om. Han retter skarp skyts mot de norske politikerne som hevder at Norges innsats i for eksempel Kosovo eller Afghanistan ikke innebærer krigshandlinger.

Nore gjør dessuten en del litterære grep som øker bokas leseverdighet. Kombinasjonen av kunnskapsrik historieskriving og engasjerende sjølopplevd erfaring gjør stoffet levende og fargerikt. Blandinga av historie og debatt fungerer sjelden så godt som i Gud er norsk. For Nore stiller flere spørsmål enn han gir entydige svar, spørsmål som er godt egna for å å debattere Norges rolle i internasjonale konflikter. Når er det legitimt for verdenssamfunnet å gripe inn i en annen suveren stats anliggender? Lar ideen om Norge som fredsnasjon seg kombinere med vår deltakelse i ulike intervensjoner opp igjennom åras løp? Her nærmest leker Nore med det paradoksale problemet rundt fredsnasjonen som har sendt over 120.000 soldater på utenlandsoppdrag. Samtidig konkluderer han klart på ett punkt – krig kan være et nødvendig onde. Undertegnede ville nok ofte vært uenig i forfatterens vurderinger på dette området. Uansett er boka godt egna til øke kunnskapsnivået om de norske soldater i utlandet og vil forhåpentlig bidra til en bedre debatt om emnet.

Anmeldelsen er trykket i Frontlinjer 3/2007.

Ingen kommentarer:

Tumleplassen kjører på Blogger, sur kaffe og revolusjonært pågangsmot. Giving blogging a bad name since 2005.